Sølv
Over hele verden har sølv vært benyttet til å lage mynter og smykker. Dessuten har også såkalte korpusartikler i sølv vært høyt verdsatt. Korpus er lysestaker, vaser, kanner osv. som benyttes til praktiske formål eller som pyntegjenstander. 1 Norge er det utvunnet sølv siden 1632 fra gruvene på Kongsberg.

Sølv er et edelt metallisk grunnstoff som har den kjemiske betegnelsen Ag og smelter på 960,5 grader C. Metallet er hvitt og oksiderer ikke i luften. Derimot svertes sølvet av det svovelvannstoff som alltid forekommer i atmosfæren. Rent sølv er svært mykt og 1 cm2 kan trekkes til en 1600 meter lang tråd. sølv har et stort anvendelsesområde.

Ca. 40% brukes til fotografering, 25% til elektriske artikler mens resten fordeler seg på mange forskjellige områder. Sølv er også bakteriedrepende og benyttes derfor i økende grad i medisinske preparater. Fordi sølv er et bløtt metall må det blandes eller legeres med andre metaller når det skal benyttes i smykker eller bestikk. I Norge bruker vi to forskjellige legeringer, 830 S og 925 S. 830 S som er mest vanlig, betyr at det er 830 tusendeler sølv og 170 tusendeler kobber. 925 S kalles Sterling og består av 925 tusendeler sølv og 75 tusendeler kobber.


Oppbevaring av sølv
Sølv må oppbevares tørt. Det beste er poser av stoff, men også syrefrie plastposer er bra. Avispapir og lignende pakkematerialer må ikke benyttes, da de inneholder svovel som vil skade sølvet. Gummistrikker må heller aldri brukes hverken direkte på sølvet eller rundt plastposer. Årsaken er at gummistrikker etterlater seg merker som er vanskelig å fjerne. Hovedregelen for behandling av sølv er at minst mulig luft skal slippes til. Luften inneholder forurensninger som reagerer med sølvet. Eksempel er områder nær fabrikker som slipper ut svovelholdige forurensninger, papirfabrikker.